Hvordan kan virksomheter dra nytte av sosiale medier, på best mulig måte?

I dette blogginnlegget har jeg tenkt å ta for meg en ganske spennende og interessant teori kalt «The Groundswell». Jeg ønsker å se nærmere på hvordan sosiale medier har endret ikke bare oss som enkeltindivider, men også internt i organisasjoner. Hvorfor har det blitt slik at det nærmest er et krav for overlevelse å holde seg oppdaterte med kontoer på ulike plattformer i sosiale medier? Og hvordan påvirker teorien om «The Groundswell» og transaksjonskostnader virksomheters egen kommunikasjon?

Groundswell- teorien går kort fortalt ut på at vi mennesker har en tendens til å bruke teknologi, og da snakker en gjerne om sosiale medier som en ny type teknologi, til å skaffe seg det vi trenger av informasjon. Dette er noe som har pågått lenge over tid. Vi oppsøker ikke eksempelvis politikere, skoler eller andre arenaer som er mer tradisjonelle for å skaffe oss informasjon lenger. Ettersom det er mye enklere for oss å enten foreta et Google søk eller spørre en venn eller ukjent med erfaring. Med andre ord, så ønsker vi heller den informasjonen av hverandre istedenfor å oppsøke virksomheter som vi tidligere har gjort. En kan jo spørre seg om hva det er som har ført til at sosiale medier, har blitt så viktig og stort som det nå er. Vi ser for eksempel at tidligere brukte vi kun sosiale medier til å holde kontakten med venner og familie, men at det nå har det blitt mye større enn som så.

For bedrifter og virksomheter kommer de enda tettere på forbrukeren ved å aktivt bruke sosiale medier som kommunikasjonskanaler. Fordelene ved dette er mange! Først og fremst kan de kommunisere sine produkter på en mye bedre og effektiv måte, via de største plattformene som Facebook og Instagram. Ved å jevnlig legge ut nyheter, ha konkurranser og annen ellers informasjon om virksomheten der. På Instagram for eksempel kan en legge ut produktbilder (om en er en detaljhandel), hvor det er mulig å komme direkte inn på nettsiden fra bildet. Dette er det ingen tvil om at øker salget. En kan bruke Facebook Messenger til å ha en mye raskere og effektiv dialog med kunden. På Facebook kan en også ha en egen «omtale» side, hvor kunder kan fortelle om kjøpsopplevelsen sin og dermed komme med positiv eller negativ feedback. Dette gjør at virksomheten kan få et enda bedre inntrykk av hva forbrukerne mener om de, og hvordan de blir oppfattet. Ingenting er jo viktigere enn å ha fornøyde kunder. Det er også viktig at en klarer å oppdatere sine kontoer i sosiale medier jevnlig, for at folk ikke skal «unfollowe». Det er også veldig viktig med et innhold som engasjerer og som vekker ens interesse, dette øker kjøpslysten til forbrukere betraktelig.

Groundswell teorien beskriver godt hvordan kommunikasjon er blitt endret. For å ta et eksempel er det nesten ikke behov for virksomheter i dag å ha en «om oss» side, hvor kunder kan lese om hva virksomheten er tilbyr av tjenester eller produkter. Dette fordi vi oppsøker gjerne heller en venn med erfaring, eller leser oss opp via sosiale medier. Etter at vi har gjort dette, gjør vi oss opp en mening om vi ønsker å handle eller ikke.

Teorien om transaksjonskostnader tar for seg 6 enkle steg som er med på å påvirke oss etter de valgene vi tar:

Søkekostnader: sier noe om hvordan en kan finne frem til de mest aktuelle alternativene. Vi ser i det digitale nettsamfunnet at mange av våre søk er knyttet til produkter som er overført til nettet. Dette gjør at søkekostnadene blir reduserte, ettersom vi har anledning til å benytte oss av eksempelvis Flickr og Amazon, hvor en kan lese om anbefalte produkter fra kunders opplevelser av de.

Informasjonskostnader: handler om å skaffe den informasjonen som vi trenger om de ulike alternativene. Vi ønsker oss gjerne detaljert informasjon om produkter, priser, leverandører osv, som internett har gjort det lettere for oss å få en oversikt over. Flere nettbutikker har en egen side hvor kunder kan evaluere produktene, noe som er veldig konkurransedyktig, og gir veldig verdifull informasjon for de neste brukerne.

Forhandlingskostnader: sier noe om hvilke leveransevilkår vi må forholde oss til, for å kunne bestemme oss for det beste alternativet. Et eksempel på noe en kan benytte seg av her er Priceline, dette er en type prismekanisme. Her kan du for eksempel registrere at du ønsker flybilletter til London en helg men ikke over 500 kr, da setter gjerne flyselskap som har manglende seter ned prisene, og du får beskjed om det.

Beslutningskostnader: det kan ofte ta ganske lang tid og mye ressurser og finne ut av hva en bør velge, dette er med på å skape beslutningskostnader. Dette fordi at når varen eller tjenesten er levert, så må vi finne ut om vi har fått det vi forventet oss, evt sjekke om det er noen feil eller mangler.

Evalueringskostnader: handler om de undersøkelsene vi gjør knyttet opp til produktet, her kan ofte tid være et problem ettersom vi ikke undersøker varene grundig nok.

Tvangskostnader: denne typen transaksjonskostnad fremkommer dersom vi må bruke ressurser på å endre handelen. Her må du og selger gå igjennom prosessen på nytt, for å finne ut av hvem av dere som har opptrådd på en urimelig måte.

Så, jeg har kommet frem til at for at virksomheter skal kunne overleve i dag har de har noen viktige ting de bør forholde seg til. Det er først og fremst viktig å ha kontoer i sosiale medier for større synlighet, og da helst Facebook og Instagram. Det er også viktig å kommunisere budskap ofte i sosiale medier, slik at du som virksomhet ikke blir «glemt». Budskapet du publiserer bør også være spennende og vekke ens interesse.

Bilder hentet fra:

https://www.pexels.com/

Kilder:

Forelesning ved Cecilie Staude

Krokan, Arne. 1 utgave, 2.opplag 2017. “Nettverksøkonomi”. Cappelen Damm AS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *